Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Grovfôr med god kvalitet og mye protein er lønnsomt. Men hvordan få det til i praksis? Buskap har besøkt melkeprodusent og tidligere Tine-rådgiver og FK-ansatt Jan Håvard Kingsrød i Sarpsborg.

Vi er i Skjebergmarka eller «fjella» i Sarpsborg. Her langt inne i skogene ved Børtevann ligger gården Bastemarken. – Vi har ingen kornjord, kun skifter med mye fjellskjær og skog rundt, sier Jan Håvard Kingsrød (47), og legger til:
- Mange har vært i Østfold, men de har kjørt E6 og kanskje E18. Da har de ikke sett det «andre» Østfold. Kingsrød er fjerde generasjon mjølkebonde på gården. Håvard og kona Jorunn tok over i 2011. Da var det båsfjøs fra 80-tallet og 120 000 liter i kvote.
Les hele reportasjen fra Buskap 3/2024 HER
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.